Trening som behandling for rusmisbrukere

Fitnessmessen Trening som behandling for rusmisbrukere

Aller først: avhengighet er komplisert og sammensatt, og det er på ingen måte slik at man kan belage seg kun på fysisk aktivitet. Behandlingen må være helhetlig, og den må ivareta hele mennesket, både kropp, sjel og sinn. I tillegg til den fysiske aktiviteten kreves det dyptgående terapi og miljørettede tiltak. Det er snakk om å endre, ikke bare på én livsstil, men på et helt liv! Det krever tid, oppfølging og viktige verktøy på alle livets arenaer.

I denne artikkelen skal vi se litt på de positive effektene som trening kan ha i behandling av rusmisbrukere.

Den glemte faktoren

Det finnes mange gode behandlingssteder, og mange rusmisbrukere finner fram til et rusfritt liv. Dessverre er det slik at den fysiske helsen ofte ikke er en del av behandlingen, og i enkelte tilfeller er fysisk aktivitet helt fraværende. I de alvorligste tilfellene har mennesker kommet til behandling, blitt rusfri men reist ut igjen med én eller flere alvorlige livsstilssykdommer som er relatert til manglende fysisk aktivitet og et usunt kosthold. Det er heldigvis noe man blir mer og mer oppmerksom på, og stadig flere implementerer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold i sine behandlingsmodeller.

Behandlingens ulike faser

Helt i starten av et behandlingsopplegg er det sannsynligvis nok å holde fokus på nedtrapping og ernæring. Avhengig av hvilke rusmidler som har vært brukt, kan abstinensperioden variere voldsomt, og for noen stoffer er det de fysiske abstinensene som er verst og for andre er det mer psykiske. Opiater, beroligende medikamenter og alkohol er kjent for å gi sterke fysiske plager. Opiatabstinenser er en av de viktigste årsakene til at heroinavhengige frykter å legge seg inn til behandling.

Så lenge personen er i form til å gå litt, er det selvsagt mange positive effekter ved å gå en liten tur. Kroppen vil hente seg raskere inn igjen, og personen får dessuten en avkobling fra det å ligge å kjenne på smerter og ubehag. I gruppe sammen med andre som også er abstinente, er det dessuten en sosial og emosjonell bonus å hente.

Etterhvert som stoffene er ute av kroppen, begynner personen å bli klar for mer aktivitet. Men rusmisbrukere hater ubehagelige følelser, og derfor hender det alt for ofte at rusmidlene byttes ut med en besettende treningsavhengighet. I tillegg har mange problemer med selvbilde og kropp, og en god del har underliggende spiseforstyrrelser og andre kroppsbildeforstyrrelser. Det er derfor viktig med balanse, god veiledning og tett oppfølging når en skal bruke trening som en del av behandlingsopplegget til rusmisbrukere.

De positive effektene

Mange av de som røyker, vil selv finne ut at de også vil slutte med dette. Når de kjenner effekten som nikotinet gjør på kroppen, og hvor begrenset de blir i sine fysiske aktiviteter, så er det ofte nok til at personen selv finner en indre motivasjon for å slutte. Kanskje har de et ønske om å kunne løpe den runden uten å hive etter pusten, eller kanskje ønsker de en dag å kunne løpe opp hele bakken uten å måtte stoppe.

Trening utløser også mange av de samme stoffene som gir de effektene rusmisbrukeren jakter på. Det er kanskje derfor en rusmisbruker er ekstra sårbar i forhold til å utvikle nye avhengigheter til trening. Dopamin, endorfin og serotonin er kroppens egne belønningsstoffer. De gir en følelse av lykke, glede og velbehag, og de naturlige effektene er sterkere enn kokain.

De gunstige effektene er så mange at vi trenger flere innlegg for å skrive om dem. Mennesker som har levd med nederlag og skam i store deler av sitt liv har godt av å kjenne på følelser som naturlig glede, velbehag og følelser av mestring. Det er viktig å ha noen mål å jobbe mot, og kjenne at man faktisk kan oppnå dem.

Trening som en integrert del av behandlingen til rusmisbrukere er et opplegg som både vil komme den enkelte rusmisbrukeren til gode, og samfunnet som helhet. Livsstilssykdommer vil forebygges, psykisk helse forbedres og personene står sterkere rustet til å leve et rusfritt liv. Trening er selvsagt ikke for alle, men alle har godt av å gå seg en tur hver dag, enten det er i rullestol eller på egne ben.